Lær mer om reiselivstrenden “community based tourism”

La oss se på terminologien først: I mangel på et godt norsk uttrykk for det engelske Community based tourism, velger jeg å oversette til samfunnsbasert turisme i denne sakens forbindelse. På engelsk snakker man egentlig om en noe mindre gruppe enn et samfunn når man bruker terminologien community, og ofte viser man til lokalbefolkning på norsk når man hører det engelske ordet community. Men både society og community kan også oversettes til samfunn, litt ettersom hva konteksten er.

Uansett. Samfunnsbasert turisme (community based tourism), viser til en form for turisme som har som mål og inkludere og gagne lokale samfunn der turismen finnes. Og både akademia og turismenæringa viser spesielt til rurale områder eller landsbyer hvor urfolk og småbønder bor i Sør (med Sør menes hovedsakelig utviklingsland) når de tenker på samfunnsbasert turisme.

Modellen er oftest at lokalfolk jobber på deltid eller heltid ved å være vertskap for besøkende, organisere turismen og aktiviteter knyttet til den i blant seg og dele inntektene. Det finnes mange typer samfunnsbaserte turismeprosjekter, men som oftest inkluderer de at besøkende bor tett oppå lokalbefolkningen og slik tar del i hverdagen deres. Dette betyr at besøkende spiser sammen med lokalfolk og ofte også deltar i arbeidet som må gjøres: en alternativ reiseform som ikke uten grunn har blitt enormt populær de siste femten årene.

Takket være internett kan folk som planlegger en ferie oppdage spennende steder og kulturer de aldri før hadde drømt om at fantes bare ved et tasteklikk. Og på den andre siden kan lokalfolk som bor der som ingen skulle tru at nokkan kunne bu åpne opp for turismenæringen ved å promotere bostedet sitt som noe helt unikt ved hjelp av en nettside.

Når det er sagt er det viktig å nevne at de fleste samfunnsbaserte turismeprosjekter derfor også oftest er i tett kontakt med kommersielle reiseselskaper. Sistnevnte representerer ofte en kommunikasjonskanal og en trygg link mellom turist og lokalbefolkningen og kan være både til god hjelp for begge. Men de kan også ofte være til hodebry med tanke på hvem som egentlig tjener penger på denne turismeformen…

Historisk sett er nemlig community based tourism (CBT) et utspring fra teori og praksis innen community based development (CBD), hvor man har tenkt seg at dersom lokalfolk selv styrer økonomien de er del av, og at inntektene deles rettferdig dem i mellom utenom private aktørers innspill, kan dette bidra til bærekraftig utvikling. Men i en nyliberal verdensøkonomi, er det mange som mener at slike modeller ikke er mulig å etterfølge.

Dette betyr ikke at samfunnbasert turisme ikke kan bidra til utvikling for lokalbefolkningen, men dessverre finnes ganske få eksempler på gode samfunnsbaserte turismeprosjekter. En av grunnene til dette kan være at det oppstår situasjoner hvor fattige (og stort sett uutdannede) lokalfolk utnyttes økonomisk og betales for lite for sine tjenester som verter og guider. Dette skjer ofte på grunn av at private aktører oftest sitter på makta i den forstand at de først har tilgang til turister som bestiller reiseproduktet gjennom de (pga språkkunnskaper og tilgang til teknologi og markedet), og kan presse prisene ned blant et folk som allerede lever i fattigdom (i enkelte tilfeller i dyp fattigdom).

Photo cred: www.fidr.or.jp

 

En annen grunn kan være at uenigheter om hva som er rettferdig fordeling av inntektene mellom private selskaper og lokalbefolkninger oppstår og at lokalfolk etterhvert ikke vil ta imot turister. Ellers kan det nevnes at det har vist seg kostbart for private aktører å sette igang turismeinitiativ på landsbygda da det kreves både opplæring om servicearbeid, språk, guiding og vertskap for at et sted karakteriseres som kvalifisert til å ta imot reisende. Det er ikke alltid turismeinitiativet viser seg mulig å opprettholde bærekraftig når inntektene skal fordeles på X antall lokalfolksfamilier, selskapspersonell, transport og bygningsprosjekter osv.

Photo cred: www.tourism-review.com

 

Debattene i akademia om samfunnsbasert turisme kan virke overveldende og uenighetene er mange om hvordan samfunnsbaserte turismeprosjekter kan lykkes. Uansett finne det en enighet blant de fleste – og da spesielt blant de som tror på og arbeider for ansvarlig og etisk turisme – om at dersom en skal oppnå bærekraftig utvikling som en følge av samfunnsbasert turisme, lokalfolk få en rettferdig del av turismeinntektene. Videre menes det at de også må ha en finger med i bestemmelsene om hvordan turisme utvikles og ledes der de bor.

Dersom du er fristet til å kjøpe et produkt som hevder å være samfunnsbasert turisme, eller er på vei til å reise et sted hvor det snakkes om at dette er utbredt, finnes det noen anbefalte regler å forholde seg til. Disse kan hjelpe deg til å luke ut de mest troverdige prosjektene hvor du får inntrykk av at pengene dine kommer i rette hender. De kan være nyttige å se på og spørre etter både i løpet av undersøkingsprosessen før reisen din, og ved destinasjonen i møte med både lokalfolk og private aktører.

Reglene går som følger:

Samfunnsbasert turisme bør…

  • Være organisert med godkjenningen og engasjementet til lokalfolk/samfunnet.  Lokalfolk bør delta i planleggingen og i ledelsen av ulike turer og aktiviteter.
  • Gi en rettferdig del av profittene tilbake til lokalsamfunnet. (Ideelt vil dette inkludere samfunnsprosjekter, helse, skole osv).
  • Involvere samfunn/ lokalbefokninger heller enn enkeltindivider. (At utenforstående private aktører jobber med enkeltindivider kan være ødeleggende for sosiale strukturer i et samfunn).
  • Være miljøvennlig og miljømessig bærekraftig. (Lokalfolk må være involvert dersom konserveringsprosjekter skal lykkes).
  • Respektere tradisjonelle kulturelle og sosiale strukturer.
  • Inneha mekanismer til å hjelpe lokalfolk med å takle påvirkningen av vestlige turister på besøk i deres samfunn.
  • Holde besøksgrupper små for å minimere negative kulturelle og miljømessige påvirkninger.
  • Briefe turister før reisen om passende oppførsel
  • Aldri be lokalfolk til å delta ved (for dem) upassende seremonier, eller på oppfordring fra turister eller private aktører.
  • La samfunn være i fred dersom de ikke ønsker turister på besøk. (Folk må ha retten til å si nei til turisme).

(kilde Tourism Concern)

Dersom de fleste av disse reglene overholdes kan samfunnsbasert turisme uten tvil gir både reisende og vertskapet uforglemmelige opplevelser og følelsen av å få masse igjen for samspillet. I mange tilfeller utvikles også nye vennskap, og jeg har hørt om mange folk og familier som reiser tilbake til et sted som satt skikkelig inntrykk, nettopp fordi den samfunnsbaserte turismen fungerte så bra.

God reise!

photo cred: www.hummingfish.org

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s