Ny reisetrend: Samfunnsbasert turisme

Drømmer du om en annerledes ferie?

En ferie som ikke innebærer å bo på hotell og spise på restauranter overfylt med andre turister, men kanskje heller ved foten av et fjell sammen med lokafolk i en liten landsby? Eller ved en fiskelandsby i Tyrkia, eller kanskje på Zanzibar hvor du får innblikk i hverdagen til fiskere og kan hjelpe de med å legge garn og sløye fisk? Hva med en tur til villmarken i Laos hvor du hjelper lokalfolk med kartleggings- og konservajonsarbeid av ville dyr, eller en annerledes meditasjonsresort i India som drives av urfolk…

I det hele tatt: Drømmer du om en ferie hvor du lærer masse om livene til folk du før ikke visste fantes, folk som åpner hjemmet sitt for deg og lærer deg hvordan å overleve, lage mat og danse på deres måte? Isåfall er community based tourism noe for deg. Og du er ikke alene om å ønske deg mer av dette!

Det er etterhvert blitt en utbredt reisetrend at folk fra nord (vestlige eller utviklede land) vil reise annerledes og gjerne lengre vekk, eller i hvert fall til steder hvor hverdagen er en helt annen enn deres egen. Reisende i dag – enten de reiser alene, i par eller med barn – er stadig på jakt etter det autentiske ved andre kulturer, hvilket hovedsakelig innebærer et ønske om å komme tett på lokalbefolkningen ved en valgt destinasjon. Den voksende etterspørselen har resultert i at mange fattige lokalsamfunn ønsker turister velkommen da de ser at gjestene kan være en god inntektskilde. Innen turismenæringen ser de plutselig at ressursene deres ved bare å være seg selv og by på sin kultur og kunnskaper om overlevelse i deres habitat, er noe helt unikt for nysgjerrige og frittenkende tilreisende.

I beste fall representerer denne turismetrenden eksepsjonelle muligheter for økonomisk gevinst i fattige områder samt toleransefremming mellom folk fra nord og sør. Og for de som klarer å legge igjen de eurosentriske brillene sine hjemme før avreise blir reiseopplevelsene uforglemmelige. Men, turisme kan også ha mange negative ringvirkninger i et lokalsamfunn, og grunnene til dette er mange.

Saken jeg poster idag er ment til å oppklare hva community based tourism er og gir tips til reisende om hva å se etter og tenke på ved bestilling og ila oppholdet, for at alle parter skal komme godt ut av erfaringen.

La oss se på terminologien først: I mangel på et godt norsk uttrykk for det engelske Community based tourism, velger jeg å oversette til samfunnsbasert turisme i denne sakens forbindelse. På engelsk snakker man egentlig om en noe mindre gruppe enn et samfunn når man bruker terminologien community, og ofte viser man til lokalbefolkning på norsk når man hører det engelske ordet community. Men både society og community kan også oversettes til samfunn, litt ettersom hva konteksten er.

Uansett. Samfunnsbasert turisme (community based tourism), viser til en form for turisme som har som mål og inkludere og gagne lokale samfunn der turismen finnes. Og både akademia og turismenæringa viser spesielt til rurale områder eller landsbyer hvor urfolk og småbønder bor i Sør (med Sør menes hovedsakelig utviklingsland) når de tenker på samfunnsbasert turisme.

Ideelt sett er modellen at lokalfolk jobber på deltid eller heltid som vertskap for besøkende hvor de organiserer turismen og aktiviteter knyttet til den i blant seg, og deler inntektene. Det finnes mange typer samfunnsbaserte turismeprosjekter, men som oftest inkluderer de at besøkende bor tett oppå lokalbefolkningen og slik tar del i hverdagen deres. Dette betyr at gjester lager mat og spiser sammen med lokalfolk og ofte også deltar i arbeidsoppgaver. Altså en alternativ reiseform som er blitt enormt populær på bakgrunn av de unike opplevelsene som skapes, men også takket være internett de siste ti- femten årene.

Idag kan folk som planlegger en ferie oppdage spennende steder og kulturer de aldri før hadde drømt om at fantes ved et tasteklikk. Og på den andre siden kan lokalfolk som bor der som ingen skulle tru at nokkan kunne bu åpne opp for turismenæringen ved å promotere bostedet sitt som noe helt unikt ved hjelp av en enkel nettside og gode anmeldelser på for eks. Tripadvisor.

Når det er sagt er det viktig å nevne at de fleste samfunnsbaserte turismeprosjekter ofte er i tett kontakt med kommersielle reiseselskaper. Sistnevnte representerer en trygg kommunikasjonskanal og gjerne en tolk mellom turist og lokalbefolkningen, og er stort sett til god hjelp for begge. Men de kan også ofte være til hodebry med tanke på hvem som egentlig tjener penger på denne turismetrenden…

Historisk sett er nemlig community based tourism (CBT) et utspring fra teori og praksis innen community based development (CBD), hvor man har tenkt seg at dersom lokalfolk selv styrer økonomien de er del av, og inntektene deles rettferdig dem i mellom utenom private aktørers innspill, kan dette bidra til bærekraftig utvikling. Men i en nyliberal verdensøkonomi er det mange som mener at slike modeller ikke er mulig å etterfølge.

Dette betyr ikke at samfunnbasert turisme ikke kan bidra til utvikling for lokalbefolkningen, men dessverre finnes ganske få eksempler på ordentlig gode bærekraftige samfunnsbaserte turismeprosjekter. En av grunnene til dette kan være at det oppstår situasjoner hvor fattige (og stort sett uutdannede) lokalfolk utnyttes økonomisk og betales for lite for sine tjenester som verter og guider. Dette skjer ofte på grunn av at private aktører oftest sitter på makta i den forstand at de først har tilgang til turister som bestiller reiseproduktet gjennom de (pga. språkkunnskaper og tilgang til teknologi og markedet), og kan presse prisene ned blant et folk som allerede lever i fattigdom (i enkelte tilfeller i dyp fattigdom).

En annen grunn kan være at uenigheter om hva som er rettferdig fordeling av inntektene mellom private selskaper og lokalbefolkninger oppstår og at lokalfolk etterhvert ikke vil ta imot turister. Ellers kan det nevnes at det har vist seg kostbart for private aktører å sette igang turismeinitiativ på landsbygda da det kreves både opplæring om servicearbeid, språk, guiding og vertskap for at et sted karakteriseres som kvalifisert til å ta imot reisende. Det er ikke alltid turismeinitiativet viser seg mulig å opprettholde bærekraftig når inntektene skal fordeles på X antall ansatte, familier, oppgraderings- og bygningsprosjekter osv.

Debattene i akademia om samfunnsbasert turisme kan virke overveldende og uenighetene er mange om hvordan samfunnsbaserte turismeprosjekter kan lykkes. Uansett finne det en enighet blant de fleste – og da spesielt blant de som tror på og arbeider for ansvarlig og etisk turisme – om at dersom en skal oppnå bærekraftig utvikling som en følge av samfunnsbasert turisme, lokalfolk selv få en rettferdig del av turismeinntektene. Videre menes det at de også må ha en finger med i bestemmelsene om hvordan turisme utvikles og ledes der de bor. Det burde ikke være så vanskelig altså..?

hva skal man se etter som reisende, lurer mange på.

Dersom du er fristet til å kjøpe et produkt som hevder å være samfunnsbasert turisme, eller er på vei til å reise et sted hvor det snakkes om at dette er utbredt, finnes det noen anbefalte regler å forholde seg til. Disse kan hjelpe deg til å luke ut de mest troverdige prosjektene hvor du får inntrykk av at pengene dine kommer i rette hender. De kan være nyttige å se på og spørre etter både i løpet av undersøkingsprosessen før reisen din, og ved destinasjonen i møte med både lokalfolk og private aktører. Reglene går som følger:

Samfunnsbasert turisme bør…

  • Være organisert med godkjenningen og engasjementet til lokalfolk/samfunnet. Lokalfolk bør delta i planleggingen og i ledelsen av ulike turer og aktiviteter. Let etter info om dette og spør gjerne om bevis fra evt. selskap før bestilling.
  • Gi en rettferdig del av profittene tilbake til lokalsamfunnet. Ideelt vil dette inkludere samfunnsprosjekter, helse, skole osv. Spør evt. selskap om bevis på dette, og følg det opp ved destinasjonen.
  • Involvere samfunn/ lokalbefokninger heller enn enkeltindivider. Når utenforstående private aktører jobber med enkeltindivider fremfor flere familier/husholdninger kan det være ødeleggende for sosiale strukturer i et samfunn. Be om informasjon på hvem som er involvert dit du vil reise, og hvorfor.
  • Respektere tradisjonelle kulturelle og sosiale strukturer. Det er altfor mange turismeprosjekter der ute som driver med såkalt cultural commodification ved at lokalfolk nærmest presses til å delta ved (for dem) gammeldagse seremonier, eller opptrer tradisjonelt på oppfordring fra turister eller private aktører fordi dette anses som autentisk for tilreisende. Forsøk å sett deg inn i hva som er tradisjonelt for de du reiser til, og styr unna selskap som understreker i overkant all den kulturelle lærdommen du får ved å treffe en lokalbefolkning.  Husk at innlagt vann, elektrisitet og olabukser er noe de fleste mennesker vil ha. Kulturer og tradisjoner er i stadig utvikling, og selv om folk ikke er så autentiske som reisebrosjyrene lovte deg, er det menneskene, stedet, og møtet dere i mellom du reiser for å oppleve!
  • Holde besøksgrupper små for å minimere negative kulturelle og miljømessige påvirkninger. Be om informasjon om hvor mange som besøker et sted samtidig vs. hvor mange som bor der.
  • Inneha mekanismer til å hjelpe lokalfolk med å takle påvirkningen av vestlige turister på besøk i deres samfunn. Let etter ansvarlig kommunikasjon fra selskapers side på dette. Be om informasjon på infrastruktur i området og om evt. tilreisende tilbys dusj og vannklosett mens lokalfolk ikke har fått oppgradert sin standard.
  • Briefe turister før reisen om passende oppførsel. Se etter ansvarlig kommunikasjon på nettsider osv. som gir deg følelsen av at lokalfolket først og fremst er de som skal respekteres!
  • Være miljøvennlig og miljømessig bærekraftig. Lokalfolk må være involvert dersom konserveringsprosjekter skal lykkes. Be om informasjon på tiltak som er satt igang for å takle økt turisme dit du reiser. Turismen skal ikke påvirke miljøet negativt, men positivt!

Det siste punktet er vanskelig å gjøre noe med før du først ankommer, men evt kan du prøve å lese deg opp om andre reisendes meninger om stedet for å avdekke skrekkeksempler..

  • La samfunn være i fred dersom de ikke ønsker turister på besøk. Folk må ha retten til å si nei til turisme. Det finnes turismeinitiativer som ikke er ønsket av lokalfolk, men som har blitt presset på dem av provate aktører da stedet eller kulturen deres viser seg å være populær. Dersom du ankommer et sted og forstår at lokalbefolkningen ikke er fornøyde med besøk, ta farvel og kontakte reiseselskap/ turoperatører umiddelbart.

(Kilde: Tourism Concern, ICRT og Jeanett A. Søderstrøm).

Dersom de fleste av disse reglene overholdes kan samfunnsbasert turisme uten tvil gir både reisende og vertskapet uforglemmelige opplevelser og følelsen av å få masse igjen for samspillet. I mange tilfeller utvikles også nye vennskap, hvor folk og familier gledelig reiser tilbake til et sted som satt skikkelig inntrykk, nettopp fordi den samfunnsbaserte turismen fungerte så bra.

God reise!

Advertisements

One comment

  1. Pingback: Jeg – et miljøaktivistsvin | The Gipsy Giraffe

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s